Tidsjag - fra puppe til voksen

Er tidsjaget i din familie så stort at du gisper etter luft og lurer på når den store stygge tidsklemma skal slippe taket? Har du tenkt over at valget kanskje faktisk er ditt? Vi befinner oss i en tidsklemme men i realiteten er vi kanskje mer inne i en verdiklemme. Ønsker du deg hus, bil, hytte, båt, familie og karriere er det klart det blir liten tid igjen å leve. Eier du de materielle godene eller er det de som eier deg?

Fruene ”Shabby Chic”, ”American Style” og ”Minimalistisk” har mer til felles enn de tror. Det samme har herrene ” SUV”, ”Gourmet” og ”se jeg sykler til jobben Fantomet”. Å oppnå den anseelse vi ønsker resulterer ofte i et tids jag og sunnhetsbestrebelse som helsen ikke har godt av, og materialismen blir en ond makt mer truende enn en fryktet diktator.

Ingen land i verden setter viktigheten av autonome barn høyere enn de Nordiske. Vår utstyrlige drivkraft kommer av mottoet ”jo tidligere selvstendig desto større sjanse for å bli vellykket senere i livet”. Vi jubler og skryter av den 5 måneder gamle babyen som nå sover på eget rom, stagger seg av gårde ved 1 års alder og rydder av bordet innen fylte 3. Vi streber for at gullet skal avslutte smokke og bleie stadiet før det egentlig har kommet skikkelig i gang.
Som sommerfugl arten Hercules, som forlater sin trygge puppe og flyr rett inn i de voksnes verden. Ingen barndom eller pubertet. Dog unik i sin art, med utseende etter både sin mor og far.

Å videreføre våre gener er like selvsagt som vann og mat. Selv om vi har mer enn nok med dem vi allerede har, får vi gjerne ett barn til, bare sånn for sikkerhets skyld. Slik at vi ikke angrer senere i livet på den vi ikke fikk. Vi kan vise verden at dette fikser vi i tilegg til alt annet. Fordi vi er fantastiske. Som dette århundrets nye Barbamamma og Barbapappa. Dog ikke i pæreformet format selvfølgelig.

Jo flere fritidsaktiviteter dine barn går på jo mer signaliserer du hvor organisert, disiplinert og ressurssterk du og din familie er. Vi begynner så tidlig som mulig. Musikk fra livets begynnelse, babysvømming og turn. Vi forbanner oss over at organisert fotball ikke starter før 6 års alderen. Riktige venner, nok venner, gode venner, kloke venner og mangfoldige venner. Turbofamilien ønsker å fremme sin egen Hercules til et vellykket, framgangsrikt, intelligent og multi sportslig avkom. Alt i en flyende fart. Helst i medvind uten for sterke konkurrenter.

Alt legges til rette for å kunne opprettholde hastigheten; gigantisk ”drive inn” barnehager i store nærings, - og utbyggingsområder. Som et nytt restaurantkonsept; du leverer inn råvarene i forbifarten til jobben, og får servert ferdigproduktet på veien hjem fra jobb. Er det grønne blansjert? Eller forsvant den gode individuelle særegenhet i et voldsomt oppkokt, resultert i en usmakelig konform Hercules? Barnehage i nærmiljøet er gammeldags tenkning. Sammenslåing, stordriftsfordeler og effektivisering har for lenge siden slått i hjel menneskets individuelle behov for nærhet, utvikling og balanse.

En time og 50 minutter daglig var gjennomsnittet i familier med barn under 6 år – sist Statistisk Sentralbyrå sjekket, og det er ni år siden. I år kommer en ny tidsbruksundersøkelse som trolig viser anda mindre tid.

Vi jakter stadig på den frihet hvor vi skal oppnå den ultimate selvutfoldelse. Vi glemmer fullstendig frihetens andre ansikt: den frihet som ligger i begrensningene. I friheten til å takke nei og slenge bena på bordet, la barna kjede seg litt, tørke busefanter under bordkanten, spise konfekt og vifte med tærne. Være udugelig om du vil. Er det mulig å kjede seg til glede? Tør du?

Legemeldt sykefravær på 7% per januar 2010. Aldri har Norge vært sykere. Ligger livets tragikomiske kamp etter anseelse og perfeksjonisme maskert bak en viss prosent av disse lite flatterende tallene? Kan vi kalle det prestasjonssykdommer?
Ser vi en sammenheng mellom den svært høye verdiskapningen i Norge de ti siste årene og økningen i langtids sykefravær?

Han er sliten nå. Han er sliten av å holde seg vakker, prestere og imponere. Som med en klippet vinge daler han nedover. Hercules er uten kontroll, fryktfull og svak. Han nærmer seg bakken og kjenner lukten av Moder jord. Han har endelig landet. Dog noe kvestet, men det kjennes likevel enkelt og godt.