Gjenspeiler fotballen samfunnet forøvrig?

Pansrede kjøretøy med spillere, selvmord og brennende flagg. Sporten har blitt ett globalt fenomen. Forklarer fotball verden?

Forfatteren George Orwell skrev i 1945 at seriøs idrett ikke hadde noe med fair play å gjøre, det var krig uten skyting. Fotball er et verdensomspennende fenomen, men ikke alltid bare lek og moro. Splitter eller forener fotball verden?
- Det sentrale momentet er om fotball spiller en selvstendig rolle, eller bare viser symptomer på samfunnet, sier Andreas Selliaas ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Selliaas har lenge studert koblingen mellom politikk og idrett, særlig fotball, og er interessert i hvordan fotball kan brukes til å analysere samfunnsproblemer.

FIFA versus FN
Fotball forener verden var tittelen på bilaget til National Geographic Norge 6/2006, og kanskje er det rett. Sammenligner man det internasjonale fotballforbundet FIFA med FN, finner man ut at FIFA har 207 og FN har 191 medlemsland: FIFA er altså mer universielt.
Til kampen mot Crystal Palace i 2005, stilte Arsenal med en 16-mannstropp blottet for engelskmenn. Derimot befant der seg blant annet en tysker, en brasilianer, en kameruner og en fra Elfenbenskysten i troppen, ett tydelig tegn på globaliseringen av fotballverdenen. Riktignok en form for globalisering hvor et stort flertall av fotballspillere beveger seg fra fattige til rike land, fra sør til nord.
VM som smeltedigel
Fotball-VM er en storstilt smeltedigel for forskjellige kulturelle sætrekk. I sin spede barndom var interessen derimot ikke så stor: I Uruguay i 1930 stilte tretten lag. En rekke europeiske land uteble, blant annet etter krangel om kompenasjon for tapt arbeidsfortjeneste, og i protest på at Uruguay hadde fått mesterskapet.
Afrika var på denne tiden stort sett kolonier, og i asiatiske land og Australia var fotball lite utbredt. Først senere mesterskap kan man med rette kalle verdensmesterskap. I dag preger land fra alle verdens kontinenter turneringene.
VM kan inneholde kamper med betydelige politiske undertoner som da USA og Iran møtte hverandre til dyst i Frankrike i 1998, en kamp som endte med Irans første VM-seier gjennom tidene.
Japan okkuperte Korea mellom 1910 og 1945, og forholdet mellom landene var lenge anspent, men i 2002 arrangerte de to gamle fiendene fotball-VM i samarbeid. Nå er det utviklet et godt samarbeid om grensekontroller, og Sør-Koreas importforbud mot japanske produkter er lettet på. Den vellykkede gjennomføringen av mesterskapet skal også ha bedret forholdet mellom Sør- og Nord-Korea.

Fotballkrig
I forkant av Fotballkrigen i 1969 utgjorde fotballen en utløsende faktor. Honduras og El Salvador skulle spille VM-kvalifisering og første kamp endte med 1-0 seier for Honduras. Natten før kampen, hadde ikke El Salvadors spillere fått sovet takket være høyrøstede Honduras-tilhengere, og situasjonen var langt fra trivelig da returkampen tok sted i El Salvador. Spillerne ble fraktet i pansrede kjøretøy, Honduras’ flagg brent og to av deres supportere drept i en kamp hvor El Salvador vant 3-0. Før den avgjørende kampen ble et stort antall mennesker fra El Salvador som jobbet i Honduras forvist ut av landet, og grensene mellom landene ble stengt. El Salvador vant 3-2 og var klare for VM.
Da krigen noe senere brøt ut, ble omkring 5000 mennesker drept og 50 000 hjemløse i løpet av de fem dagene krigen varte. De to latinamerikanske landene hadde fra før et anspent forhold på grunn av spørsmål om innvandring og grensetvister. Her ble fotballkampene gnisten som antente konflikten.

Fotball sikrer ikke valgseier
Fotballen kan synliggjøre konflikter som ellers ikke kommer frem i lyset, skriver amerikanske Franklin Foer i boken Fotball forklarer verden fra 2005.

I USA har ikke fotball slått igjennom slik som i andre deler av verden. Det er lite penger i fotballen sammenlignet med de tradisjonelle amerikanske idrettene basketball, baseball og amerikansk fotball. Fotball er stor som barneidrett og blant spansktalende amerikanere.

Nasjonalisme og regionalisme
Fotballens globalisering hindrer den ikke i å samtidig være et velegnet sted å uttrykke nasjonalisme og regionalisme. Under Franco-regimet var det bare på Nou Camp at katalanske Barcelona-fans kunne rope ut sine protester på sitt eget språk og komme ustraffet fra det.
Eksplosiv nasjonalisme førte til at det tidligere Jugoslavia ble splittet. Få steder var nasjonalismegjenreisningen mer tydelig enn hos supportergjengene til fotballklubber. Under en kamp mellom serbiske Røde Stjerne Beograd og kroatiske Dinamo Zagreb i 1990, brøt det for første gang på tiår ut kamper mellom Jugoslavias etniske grupperinger. Lederen for Røde Stjernes ekstreme supportergruppering var den ikke ukjente krigsforbryteren Arkan, som senere uttalte at «kampen i Zagreb fikk meg til å forstå at det kom til å bli krig».

Fotballens nasjonale og internasjonale appell gjør fotballklubber attraktive som base for politisk virksomhet og organisert kriminalitet, som for eksempel hvitvasking av penger.

Fotball som religion
Pave Johannes Paul II skal en gang ha sagt at av alle uviktige ting i verden, er fotball den viktigste. I Glasgow kommer religion til uttrykk gjennom fotballen. Kampene mellom protestantiske Glasgow Rangers og katolske Celtic er en uavsluttet feide om den protestantiske reformasjonen. Noen vil kanskje hevde at fotball selv er en form for religion. Universiell, men likevel personlig, til tider mirakuløs. Fotball kan være et perspektiv på livet, et perspektiv på verden. For å være en ekte supporter må du tro. I helgene velger noen å be på stadion, andre under søndagsgudstjenesten.
Fotballen har som fenomen mange funksjoner og en dynamikk som etterlikner samfunnet. I mange tilfeller har den erstattet kommunikasjon og aggresjon mellom nasjonale, etniske, lokale, og i noen tilfeller, religiøse grupper. Den kan vanskelig sies å skape konflikter på egen hånd, men kan som alle redskaper brukes både konstruktivt og destruktivt. Slik må det være opp til fotballens ekte venner, at sporten ikke blir misbrukt til å fremme tvilsomme agendaer hos dem som måtte ønske det.