Pansrede kjøretøy med spillere, selvmord og brennende flagg. Sporten har blitt ett globalt fenomen. Forklarer fotball verden?
Forfatteren George Orwell skrev i 1945 at seriøs idrett ikke hadde noe med fair play å gjøre, det var krig uten skyting. Fotball er et verdensomspennende fenomen, men ikke alltid bare lek og moro. Splitter eller forener fotball verden?
- Det sentrale momentet er om fotball spiller en selvstendig rolle, eller bare viser symptomer på samfunnet, sier Andreas Selliaas ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Selliaas har lenge studert koblingen mellom politikk og idrett, særlig fotball, og er interessert i hvordan fotball kan brukes til å analysere samfunnsproblemer.
FIFA versus FN
Fotball forener verden var tittelen på bilaget til National Geographic Norge 6/2006, og kanskje er det rett. Sammenligner man det internasjonale fotballforbundet FIFA med FN, finner man ut at FIFA har 207 og FN har 191 medlemsland: FIFA er altså mer universielt.
Til kampen mot Crystal Palace i 2005, stilte Arsenal med en 16-mannstropp blottet for engelskmenn. Derimot befant der seg blant annet en tysker, en brasilianer, en kameruner og en fra Elfenbenskysten i troppen, ett tydelig tegn på globaliseringen av fotballverdenen. Riktignok en form for globalisering hvor et stort flertall av fotballspillere beveger seg fra fattige til rike land, fra sør til nord.
VM som smeltedigel
Fotball-VM er en storstilt smeltedigel for forskjellige kulturelle sætrekk. I sin spede barndom var interessen derimot ikke så stor: I Uruguay i 1930 stilte tretten lag. En rekke europeiske land uteble, blant annet etter krangel om kompenasjon for tapt arbeidsfortjeneste, og i protest på at Uruguay hadde fått mesterskapet.
Afrika var på denne tiden stort sett kolonier, og i asiatiske land og Australia var fotball lite utbredt. Først senere mesterskap kan man med rette kalle verdensmesterskap. I dag preger land fra alle verdens kontinenter turneringene.
VM kan inneholde kamper med betydelige politiske undertoner som da USA og Iran møtte hverandre til dyst i Frankrike i 1998, en kamp som endte med Irans første VM-seier gjennom tidene.
Japan okkuperte Korea mellom 1910 og 1945, og forholdet mellom landene var lenge anspent, men i 2002 arrangerte de to gamle fiendene fotball-VM i samarbeid. Nå er det utviklet et godt samarbeid om grensekontroller, og Sør-Koreas importforbud mot japanske produkter er lettet på. Den vellykkede gjennomføringen av mesterskapet skal også ha bedret forholdet mellom Sør- og Nord-Korea.
Fotballkrig
I forkant av Fotballkrigen i 1969 utgjorde fotballen en utløsende faktor. Honduras og El Salvador skulle spille VM-kvalifisering og første kamp endte med 1-0 seier for Honduras. Natten før kampen, hadde ikke El Salvadors spillere fått sovet takket være høyrøstede Honduras-tilhengere, og situasjonen var langt fra trivelig da returkampen tok sted i El Salvador. Spillerne ble fraktet i pansrede kjøretøy, Honduras’ flagg brent og to av deres supportere drept i en kamp hvor El Salvador vant 3-0. Før den avgjørende kampen ble et stort antall mennesker fra El Salvador som jobbet i Honduras forvist ut av landet, og grensene mellom landene ble stengt. El Salvador vant 3-2 og var klare for VM.
Da krigen noe senere brøt ut, ble omkring 5000 mennesker drept og 50 000 hjemløse i løpet av de fem dagene krigen varte. De to latinamerikanske landene hadde fra før et anspent forhold på grunn av spørsmål om innvandring og grensetvister. Her ble fotballkampene gnisten som antente konflikten.
Fotball sikrer ikke valgseier
Fotballen kan synliggjøre konflikter som ellers ikke kommer frem i lyset, skriver amerikanske Franklin Foer i boken Fotball forklarer verden fra 2005.
I USA har ikke fotball slått igjennom slik som i andre deler av verden. Det er lite penger i fotballen sammenlignet med de tradisjonelle amerikanske idrettene basketball, baseball og amerikansk fotball. Fotball er stor som barneidrett og blant spansktalende amerikanere.
Nasjonalisme og regionalisme
Fotballens globalisering hindrer den ikke i å samtidig være et velegnet sted å uttrykke nasjonalisme og regionalisme. Under Franco-regimet var det bare på Nou Camp at katalanske Barcelona-fans kunne rope ut sine protester på sitt eget språk og komme ustraffet fra det.
Eksplosiv nasjonalisme førte til at det tidligere Jugoslavia ble splittet. Få steder var nasjonalismegjenreisningen mer tydelig enn hos supportergjengene til fotballklubber. Under en kamp mellom serbiske Røde Stjerne Beograd og kroatiske Dinamo Zagreb i 1990, brøt det for første gang på tiår ut kamper mellom Jugoslavias etniske grupperinger. Lederen for Røde Stjernes ekstreme supportergruppering var den ikke ukjente krigsforbryteren Arkan, som senere uttalte at «kampen i Zagreb fikk meg til å forstå at det kom til å bli krig».
Fotballens nasjonale og internasjonale appell gjør fotballklubber attraktive som base for politisk virksomhet og organisert kriminalitet, som for eksempel hvitvasking av penger.
Fotball som religion
Pave Johannes Paul II skal en gang ha sagt at av alle uviktige ting i verden, er fotball den viktigste. I Glasgow kommer religion til uttrykk gjennom fotballen. Kampene mellom protestantiske Glasgow Rangers og katolske Celtic er en uavsluttet feide om den protestantiske reformasjonen. Noen vil kanskje hevde at fotball selv er en form for religion. Universiell, men likevel personlig, til tider mirakuløs. Fotball kan være et perspektiv på livet, et perspektiv på verden. For å være en ekte supporter må du tro. I helgene velger noen å be på stadion, andre under søndagsgudstjenesten.
Fotballen har som fenomen mange funksjoner og en dynamikk som etterlikner samfunnet. I mange tilfeller har den erstattet kommunikasjon og aggresjon mellom nasjonale, etniske, lokale, og i noen tilfeller, religiøse grupper. Den kan vanskelig sies å skape konflikter på egen hånd, men kan som alle redskaper brukes både konstruktivt og destruktivt. Slik må det være opp til fotballens ekte venner, at sporten ikke blir misbrukt til å fremme tvilsomme agendaer hos dem som måtte ønske det.
onsdag 7. juli 2010
tirsdag 6. juli 2010
Fordomsfull?
Fordommer lever fortsatt i beste velgående. De er der hver dag, hele tiden og over alt.
Det er ikke alltid du verken ser eller hører de, men de er der likevel. Du bare føler de som et usynlig gjenferd i en trang hvit korridor.
1500 kvinner og 3500 menn giftet seg med en ektefelle fra utlandet i 2007. Dette tilsvarer 20% av alle som inngikk giftemål det året.
Jeg er en av de som har ”valgt” å leve med en innvandret mann, brun sådan og ikke minst muslim. Etter mange år har jeg måttet lære meg å leve med fordomsfulle kommentarer og atferd.
Hva har brakt meg inn i et slikt besynderlig flerkulturelt forhold? Det må da være noe med meg? Jeg som har gjort et slikt frivillig valg.
Fordomsfulle kommentarer har haglet inn opp gjennom årene, som rulleteksten på en film med mange statister. På alle livets arena; på jobben, i venninnegjengen, blant gamle skolekamerater, på utesteder, på helsestasjonen, på foreldremøter, i butikken, på tribunebenken, på bussen, i parken, på hotell, ja også i familieselskap selvfølgelig.
Fordomsfulle kommentarer kommer i alle varianter og i de merkeligste situasjoner, de kan til tider også være særdeles kreative. Som en kunstner i fri utfoldelse, uten hensyn og i sin egen verden.
For noen år siden lavet det ned med masse snø i regionen. I min store iver etter å slå to fluer i ett smekk tok jeg tak i en spade for å rydde gårdsplassen samtidig som jeg fikk litt sårt tiltrengt fysisk aktivitet. En nabo kommer forbi, og stønner frem; ”jasså, jeg tenkte meg det ja. Det er du som må trå til med slike oppgaver. Mannen din forlanger vel det tenker jeg..” Den gang ble jeg målløs, det hadde jeg neppe blitt i dag. Heldigvis har ikke snøen lavet ned like mye siden.
Kan du gå ut på byen alene? Gjør han husarbei? De liker visst at kvinnene skal være store i enkelte muslimske land?” Hva for noe? Begynner vi å koble kroppsidealet mot religioner? Det er, dessverre for meg, like stor fokusering på kroppsideal og sunnhet i Marokko som i Norge. Mange kvinner har erstattet den godt sukrede minte teen med suketter, og franske terter er byttet ut med grønn salat. Det tynne kroppsidealt, symboliserer like mye der som her hjemme, selvdisiplin og vellykket het. Jeg er like mye der som her, en stor bjørn som ønsker innpass i et leopardskinn.
Forskere fra Darthmoth College i New Hampshire undersøkte hva som foregikk i hjernen til hvite amerikanske studenter da de møtte sorte mennesker. Det viste seg fort at hjernen jobbet overtid, og aktiviteten var tydeligvis temmelig slitsom. Etter en samtale med en mørkhudet person ble blekingene nemlig vesentlig dårligere til å løse tenkeoppgaver, og det så ut til at problemet økte jo mer ”raseoppmerksom” de hvite var.
Strengt tatt bør vi nordmenn ta i betraktning at slik unødig oppmerksomhet kan i ytterste konsekvens svekke norsk produksjon og verdiskapning.
I det offentlige rom føler jeg og min familie oss ofte som gjenstander for beskuelse. Stakkars deg blikk. Hvordan behandler han henne gransking. Barna ligner da ikke på sin far, hadde hun de fra før?, blikkskifte flere ganger.
Kvalitetsgransking, som en familieklase med bananer i fruktdisken på Rimi. Hvilket land er de importert fra?
Liberalt Laboratorium offentliggjorde i oktober 2007 en rapport som dokumenterer at nordmenn tillegger norske muslimer holdninger de i liten grad har. Nordmenn tror muslimene er langt mer religiøse, fundamentalistiske og negative til det norske samfunnet enn de i virkeligheten er. Befolkningen generelt tror for eksempel at bare 38 prosent av muslimene ønsker mer integrering, mens 93 prosent svarer ja på et slikt spørsmål. Nordmenn tror 62 prosent av muslimene deltar i religiøse seremonier minst en gang i uka, mens det egentlige tallet er 18 prosent. Folk tror nesten halvparten av muslimene vil innføre sharia i Norge, mens bare 14 prosent vil det.
Hva gjør så alle disse fordommene med meg, og gjerne kompleksutløste urettmessig følte fordommer? I min bevissthet ikke så mye. Men jeg tar meg i å være noe innbitt til tider, samt noe forbannet Ja jeg er også fordomsfull mot mennesker jeg betrakter som fordomsfull..
Det er like underlig som når man drømmer at man drømmer.
Hver og en av oss må gå noen runder med våre fordommer.
Vi har alle forutinntatte holdninger og stereotypier. De er nødvendige for at vi skal kunne leve i et samfunn der vi ikke kjenner alle mennesker vi møter. Vi har behov for å sortere og forenkle inntrykk. Problemene oppstår når vi slutter å ta inn informasjon om mennesker vi møter og i stedet handler på autopilot.
Det er ikke alltid du verken ser eller hører de, men de er der likevel. Du bare føler de som et usynlig gjenferd i en trang hvit korridor.
1500 kvinner og 3500 menn giftet seg med en ektefelle fra utlandet i 2007. Dette tilsvarer 20% av alle som inngikk giftemål det året.
Jeg er en av de som har ”valgt” å leve med en innvandret mann, brun sådan og ikke minst muslim. Etter mange år har jeg måttet lære meg å leve med fordomsfulle kommentarer og atferd.
Hva har brakt meg inn i et slikt besynderlig flerkulturelt forhold? Det må da være noe med meg? Jeg som har gjort et slikt frivillig valg.
Fordomsfulle kommentarer har haglet inn opp gjennom årene, som rulleteksten på en film med mange statister. På alle livets arena; på jobben, i venninnegjengen, blant gamle skolekamerater, på utesteder, på helsestasjonen, på foreldremøter, i butikken, på tribunebenken, på bussen, i parken, på hotell, ja også i familieselskap selvfølgelig.
Fordomsfulle kommentarer kommer i alle varianter og i de merkeligste situasjoner, de kan til tider også være særdeles kreative. Som en kunstner i fri utfoldelse, uten hensyn og i sin egen verden.
For noen år siden lavet det ned med masse snø i regionen. I min store iver etter å slå to fluer i ett smekk tok jeg tak i en spade for å rydde gårdsplassen samtidig som jeg fikk litt sårt tiltrengt fysisk aktivitet. En nabo kommer forbi, og stønner frem; ”jasså, jeg tenkte meg det ja. Det er du som må trå til med slike oppgaver. Mannen din forlanger vel det tenker jeg..” Den gang ble jeg målløs, det hadde jeg neppe blitt i dag. Heldigvis har ikke snøen lavet ned like mye siden.
Kan du gå ut på byen alene? Gjør han husarbei? De liker visst at kvinnene skal være store i enkelte muslimske land?” Hva for noe? Begynner vi å koble kroppsidealet mot religioner? Det er, dessverre for meg, like stor fokusering på kroppsideal og sunnhet i Marokko som i Norge. Mange kvinner har erstattet den godt sukrede minte teen med suketter, og franske terter er byttet ut med grønn salat. Det tynne kroppsidealt, symboliserer like mye der som her hjemme, selvdisiplin og vellykket het. Jeg er like mye der som her, en stor bjørn som ønsker innpass i et leopardskinn.
Forskere fra Darthmoth College i New Hampshire undersøkte hva som foregikk i hjernen til hvite amerikanske studenter da de møtte sorte mennesker. Det viste seg fort at hjernen jobbet overtid, og aktiviteten var tydeligvis temmelig slitsom. Etter en samtale med en mørkhudet person ble blekingene nemlig vesentlig dårligere til å løse tenkeoppgaver, og det så ut til at problemet økte jo mer ”raseoppmerksom” de hvite var.
Strengt tatt bør vi nordmenn ta i betraktning at slik unødig oppmerksomhet kan i ytterste konsekvens svekke norsk produksjon og verdiskapning.
I det offentlige rom føler jeg og min familie oss ofte som gjenstander for beskuelse. Stakkars deg blikk. Hvordan behandler han henne gransking. Barna ligner da ikke på sin far, hadde hun de fra før?, blikkskifte flere ganger.
Kvalitetsgransking, som en familieklase med bananer i fruktdisken på Rimi. Hvilket land er de importert fra?
Liberalt Laboratorium offentliggjorde i oktober 2007 en rapport som dokumenterer at nordmenn tillegger norske muslimer holdninger de i liten grad har. Nordmenn tror muslimene er langt mer religiøse, fundamentalistiske og negative til det norske samfunnet enn de i virkeligheten er. Befolkningen generelt tror for eksempel at bare 38 prosent av muslimene ønsker mer integrering, mens 93 prosent svarer ja på et slikt spørsmål. Nordmenn tror 62 prosent av muslimene deltar i religiøse seremonier minst en gang i uka, mens det egentlige tallet er 18 prosent. Folk tror nesten halvparten av muslimene vil innføre sharia i Norge, mens bare 14 prosent vil det.
Hva gjør så alle disse fordommene med meg, og gjerne kompleksutløste urettmessig følte fordommer? I min bevissthet ikke så mye. Men jeg tar meg i å være noe innbitt til tider, samt noe forbannet Ja jeg er også fordomsfull mot mennesker jeg betrakter som fordomsfull..
Det er like underlig som når man drømmer at man drømmer.
Hver og en av oss må gå noen runder med våre fordommer.
Vi har alle forutinntatte holdninger og stereotypier. De er nødvendige for at vi skal kunne leve i et samfunn der vi ikke kjenner alle mennesker vi møter. Vi har behov for å sortere og forenkle inntrykk. Problemene oppstår når vi slutter å ta inn informasjon om mennesker vi møter og i stedet handler på autopilot.
mandag 5. juli 2010
Krig - dikt skrevet av Jonas 9 år
Lysene stråler, himmelen er mørk.
Skyene er borte.
Det brenner i gata, ingen folk å se.
Hus har blitt brent ned.
Alarmen står på bilene.
Skitne klær ligger igjen.
Folk ligger døde, ingen nådde hjem.
Ting er ødelagt. Dyr er døde.
Døden står på gang.
Døden er sagt.
Ingen kan redde sitt liv, alt er ødelagt...
Skyene er borte.
Det brenner i gata, ingen folk å se.
Hus har blitt brent ned.
Alarmen står på bilene.
Skitne klær ligger igjen.
Folk ligger døde, ingen nådde hjem.
Ting er ødelagt. Dyr er døde.
Døden står på gang.
Døden er sagt.
Ingen kan redde sitt liv, alt er ødelagt...
Tigging til besvær for Frp
Frp ønsker å gjenninføre løsgjengerloven på bakgrunn av tiggere og musikanter i byen!
Er det loven av 31 mai 1900 de ønsker å gjeninnføre? En lov mot fattige og utstøtte. En lov som skiller mellom verdige og uverdige fattige. En lov som tar avstand fra individet og forfølger enkeltmennesker som faller utenfor. En lov som hyller tvangsarbeid og assimilering av minoriteter.
Loven fra år 1900 hadde særlig til formål å begrense omstreiferiet og betlere (tiggere), som ble regnet som et stort samfunnsproblem.
Tatt i betraktning Frp's rabuse engasjement mot tigging i Stavanger må de vel anse dette som et av de største sosialpolitiske problemene vi har i Stavanger?! At 6-7 tiggere, (ja tallet har holdt seg stabilt i 4 år) i en by med 135 000 innbyggere kan skape så mye harme er for meg noe påfallende.
Dette er like mye en verdidebatt som det er en debatt om vi skal tillate tigging i Stavangers gater. Det er en debatt som handler om menneskesyn, holdninger og respekten for individet.
Det handler om mennesker som trenger arbeid og kompetanse. Det handler om mennesker som ikke er født på solsiden. Det handler om mennesker som kommer til oss velfødde, og forsøker å stable et liv på bena til seg selv, de unge, gamle og syke der hjemme.
Vi må jobbe for tilrettelegging og motivering, slik at de som har behov kan skaffe seg et verdig arbeid og nødvendig kompetanse. Vi trenger sveisere, vi trenger renholdere, vi trenger yrkessjåfører, vi trenger arbeidskraft!
Var det et fremskritt å gjeninnføre over 100 år gamle lover?
Er det loven av 31 mai 1900 de ønsker å gjeninnføre? En lov mot fattige og utstøtte. En lov som skiller mellom verdige og uverdige fattige. En lov som tar avstand fra individet og forfølger enkeltmennesker som faller utenfor. En lov som hyller tvangsarbeid og assimilering av minoriteter.
Loven fra år 1900 hadde særlig til formål å begrense omstreiferiet og betlere (tiggere), som ble regnet som et stort samfunnsproblem.
Tatt i betraktning Frp's rabuse engasjement mot tigging i Stavanger må de vel anse dette som et av de største sosialpolitiske problemene vi har i Stavanger?! At 6-7 tiggere, (ja tallet har holdt seg stabilt i 4 år) i en by med 135 000 innbyggere kan skape så mye harme er for meg noe påfallende.
Dette er like mye en verdidebatt som det er en debatt om vi skal tillate tigging i Stavangers gater. Det er en debatt som handler om menneskesyn, holdninger og respekten for individet.
Det handler om mennesker som trenger arbeid og kompetanse. Det handler om mennesker som ikke er født på solsiden. Det handler om mennesker som kommer til oss velfødde, og forsøker å stable et liv på bena til seg selv, de unge, gamle og syke der hjemme.
Vi må jobbe for tilrettelegging og motivering, slik at de som har behov kan skaffe seg et verdig arbeid og nødvendig kompetanse. Vi trenger sveisere, vi trenger renholdere, vi trenger yrkessjåfører, vi trenger arbeidskraft!
Var det et fremskritt å gjeninnføre over 100 år gamle lover?
Tidsjag - fra puppe til voksen
Er tidsjaget i din familie så stort at du gisper etter luft og lurer på når den store stygge tidsklemma skal slippe taket? Har du tenkt over at valget kanskje faktisk er ditt? Vi befinner oss i en tidsklemme men i realiteten er vi kanskje mer inne i en verdiklemme. Ønsker du deg hus, bil, hytte, båt, familie og karriere er det klart det blir liten tid igjen å leve. Eier du de materielle godene eller er det de som eier deg?
Fruene ”Shabby Chic”, ”American Style” og ”Minimalistisk” har mer til felles enn de tror. Det samme har herrene ” SUV”, ”Gourmet” og ”se jeg sykler til jobben Fantomet”. Å oppnå den anseelse vi ønsker resulterer ofte i et tids jag og sunnhetsbestrebelse som helsen ikke har godt av, og materialismen blir en ond makt mer truende enn en fryktet diktator.
Ingen land i verden setter viktigheten av autonome barn høyere enn de Nordiske. Vår utstyrlige drivkraft kommer av mottoet ”jo tidligere selvstendig desto større sjanse for å bli vellykket senere i livet”. Vi jubler og skryter av den 5 måneder gamle babyen som nå sover på eget rom, stagger seg av gårde ved 1 års alder og rydder av bordet innen fylte 3. Vi streber for at gullet skal avslutte smokke og bleie stadiet før det egentlig har kommet skikkelig i gang.
Som sommerfugl arten Hercules, som forlater sin trygge puppe og flyr rett inn i de voksnes verden. Ingen barndom eller pubertet. Dog unik i sin art, med utseende etter både sin mor og far.
Å videreføre våre gener er like selvsagt som vann og mat. Selv om vi har mer enn nok med dem vi allerede har, får vi gjerne ett barn til, bare sånn for sikkerhets skyld. Slik at vi ikke angrer senere i livet på den vi ikke fikk. Vi kan vise verden at dette fikser vi i tilegg til alt annet. Fordi vi er fantastiske. Som dette århundrets nye Barbamamma og Barbapappa. Dog ikke i pæreformet format selvfølgelig.
Jo flere fritidsaktiviteter dine barn går på jo mer signaliserer du hvor organisert, disiplinert og ressurssterk du og din familie er. Vi begynner så tidlig som mulig. Musikk fra livets begynnelse, babysvømming og turn. Vi forbanner oss over at organisert fotball ikke starter før 6 års alderen. Riktige venner, nok venner, gode venner, kloke venner og mangfoldige venner. Turbofamilien ønsker å fremme sin egen Hercules til et vellykket, framgangsrikt, intelligent og multi sportslig avkom. Alt i en flyende fart. Helst i medvind uten for sterke konkurrenter.
Alt legges til rette for å kunne opprettholde hastigheten; gigantisk ”drive inn” barnehager i store nærings, - og utbyggingsområder. Som et nytt restaurantkonsept; du leverer inn råvarene i forbifarten til jobben, og får servert ferdigproduktet på veien hjem fra jobb. Er det grønne blansjert? Eller forsvant den gode individuelle særegenhet i et voldsomt oppkokt, resultert i en usmakelig konform Hercules? Barnehage i nærmiljøet er gammeldags tenkning. Sammenslåing, stordriftsfordeler og effektivisering har for lenge siden slått i hjel menneskets individuelle behov for nærhet, utvikling og balanse.
En time og 50 minutter daglig var gjennomsnittet i familier med barn under 6 år – sist Statistisk Sentralbyrå sjekket, og det er ni år siden. I år kommer en ny tidsbruksundersøkelse som trolig viser anda mindre tid.
Vi jakter stadig på den frihet hvor vi skal oppnå den ultimate selvutfoldelse. Vi glemmer fullstendig frihetens andre ansikt: den frihet som ligger i begrensningene. I friheten til å takke nei og slenge bena på bordet, la barna kjede seg litt, tørke busefanter under bordkanten, spise konfekt og vifte med tærne. Være udugelig om du vil. Er det mulig å kjede seg til glede? Tør du?
Legemeldt sykefravær på 7% per januar 2010. Aldri har Norge vært sykere. Ligger livets tragikomiske kamp etter anseelse og perfeksjonisme maskert bak en viss prosent av disse lite flatterende tallene? Kan vi kalle det prestasjonssykdommer?
Ser vi en sammenheng mellom den svært høye verdiskapningen i Norge de ti siste årene og økningen i langtids sykefravær?
Han er sliten nå. Han er sliten av å holde seg vakker, prestere og imponere. Som med en klippet vinge daler han nedover. Hercules er uten kontroll, fryktfull og svak. Han nærmer seg bakken og kjenner lukten av Moder jord. Han har endelig landet. Dog noe kvestet, men det kjennes likevel enkelt og godt.
Fruene ”Shabby Chic”, ”American Style” og ”Minimalistisk” har mer til felles enn de tror. Det samme har herrene ” SUV”, ”Gourmet” og ”se jeg sykler til jobben Fantomet”. Å oppnå den anseelse vi ønsker resulterer ofte i et tids jag og sunnhetsbestrebelse som helsen ikke har godt av, og materialismen blir en ond makt mer truende enn en fryktet diktator.
Ingen land i verden setter viktigheten av autonome barn høyere enn de Nordiske. Vår utstyrlige drivkraft kommer av mottoet ”jo tidligere selvstendig desto større sjanse for å bli vellykket senere i livet”. Vi jubler og skryter av den 5 måneder gamle babyen som nå sover på eget rom, stagger seg av gårde ved 1 års alder og rydder av bordet innen fylte 3. Vi streber for at gullet skal avslutte smokke og bleie stadiet før det egentlig har kommet skikkelig i gang.
Som sommerfugl arten Hercules, som forlater sin trygge puppe og flyr rett inn i de voksnes verden. Ingen barndom eller pubertet. Dog unik i sin art, med utseende etter både sin mor og far.
Å videreføre våre gener er like selvsagt som vann og mat. Selv om vi har mer enn nok med dem vi allerede har, får vi gjerne ett barn til, bare sånn for sikkerhets skyld. Slik at vi ikke angrer senere i livet på den vi ikke fikk. Vi kan vise verden at dette fikser vi i tilegg til alt annet. Fordi vi er fantastiske. Som dette århundrets nye Barbamamma og Barbapappa. Dog ikke i pæreformet format selvfølgelig.
Jo flere fritidsaktiviteter dine barn går på jo mer signaliserer du hvor organisert, disiplinert og ressurssterk du og din familie er. Vi begynner så tidlig som mulig. Musikk fra livets begynnelse, babysvømming og turn. Vi forbanner oss over at organisert fotball ikke starter før 6 års alderen. Riktige venner, nok venner, gode venner, kloke venner og mangfoldige venner. Turbofamilien ønsker å fremme sin egen Hercules til et vellykket, framgangsrikt, intelligent og multi sportslig avkom. Alt i en flyende fart. Helst i medvind uten for sterke konkurrenter.
Alt legges til rette for å kunne opprettholde hastigheten; gigantisk ”drive inn” barnehager i store nærings, - og utbyggingsområder. Som et nytt restaurantkonsept; du leverer inn råvarene i forbifarten til jobben, og får servert ferdigproduktet på veien hjem fra jobb. Er det grønne blansjert? Eller forsvant den gode individuelle særegenhet i et voldsomt oppkokt, resultert i en usmakelig konform Hercules? Barnehage i nærmiljøet er gammeldags tenkning. Sammenslåing, stordriftsfordeler og effektivisering har for lenge siden slått i hjel menneskets individuelle behov for nærhet, utvikling og balanse.
En time og 50 minutter daglig var gjennomsnittet i familier med barn under 6 år – sist Statistisk Sentralbyrå sjekket, og det er ni år siden. I år kommer en ny tidsbruksundersøkelse som trolig viser anda mindre tid.
Vi jakter stadig på den frihet hvor vi skal oppnå den ultimate selvutfoldelse. Vi glemmer fullstendig frihetens andre ansikt: den frihet som ligger i begrensningene. I friheten til å takke nei og slenge bena på bordet, la barna kjede seg litt, tørke busefanter under bordkanten, spise konfekt og vifte med tærne. Være udugelig om du vil. Er det mulig å kjede seg til glede? Tør du?
Legemeldt sykefravær på 7% per januar 2010. Aldri har Norge vært sykere. Ligger livets tragikomiske kamp etter anseelse og perfeksjonisme maskert bak en viss prosent av disse lite flatterende tallene? Kan vi kalle det prestasjonssykdommer?
Ser vi en sammenheng mellom den svært høye verdiskapningen i Norge de ti siste årene og økningen i langtids sykefravær?
Han er sliten nå. Han er sliten av å holde seg vakker, prestere og imponere. Som med en klippet vinge daler han nedover. Hercules er uten kontroll, fryktfull og svak. Han nærmer seg bakken og kjenner lukten av Moder jord. Han har endelig landet. Dog noe kvestet, men det kjennes likevel enkelt og godt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)