Fordomsfull?

Fordommer lever fortsatt i beste velgående. De er der hver dag, hele tiden og over alt.
Det er ikke alltid du verken ser eller hører de, men de er der likevel. Du bare føler de som et usynlig gjenferd i en trang hvit korridor.

1500 kvinner og 3500 menn giftet seg med en ektefelle fra utlandet i 2007. Dette tilsvarer 20% av alle som inngikk giftemål det året.
Jeg er en av de som har ”valgt” å leve med en innvandret mann, brun sådan og ikke minst muslim. Etter mange år har jeg måttet lære meg å leve med fordomsfulle kommentarer og atferd.

Hva har brakt meg inn i et slikt besynderlig flerkulturelt forhold? Det må da være noe med meg? Jeg som har gjort et slikt frivillig valg.

Fordomsfulle kommentarer har haglet inn opp gjennom årene, som rulleteksten på en film med mange statister. På alle livets arena; på jobben, i venninnegjengen, blant gamle skolekamerater, på utesteder, på helsestasjonen, på foreldremøter, i butikken, på tribunebenken, på bussen, i parken, på hotell, ja også i familieselskap selvfølgelig.

Fordomsfulle kommentarer kommer i alle varianter og i de merkeligste situasjoner, de kan til tider også være særdeles kreative. Som en kunstner i fri utfoldelse, uten hensyn og i sin egen verden.

For noen år siden lavet det ned med masse snø i regionen. I min store iver etter å slå to fluer i ett smekk tok jeg tak i en spade for å rydde gårdsplassen samtidig som jeg fikk litt sårt tiltrengt fysisk aktivitet. En nabo kommer forbi, og stønner frem; ”jasså, jeg tenkte meg det ja. Det er du som må trå til med slike oppgaver. Mannen din forlanger vel det tenker jeg..” Den gang ble jeg målløs, det hadde jeg neppe blitt i dag. Heldigvis har ikke snøen lavet ned like mye siden.

Kan du gå ut på byen alene? Gjør han husarbei? De liker visst at kvinnene skal være store i enkelte muslimske land?” Hva for noe? Begynner vi å koble kroppsidealet mot religioner? Det er, dessverre for meg, like stor fokusering på kroppsideal og sunnhet i Marokko som i Norge. Mange kvinner har erstattet den godt sukrede minte teen med suketter, og franske terter er byttet ut med grønn salat. Det tynne kroppsidealt, symboliserer like mye der som her hjemme, selvdisiplin og vellykket het. Jeg er like mye der som her, en stor bjørn som ønsker innpass i et leopardskinn.

Forskere fra Darthmoth College i New Hampshire undersøkte hva som foregikk i hjernen til hvite amerikanske studenter da de møtte sorte mennesker. Det viste seg fort at hjernen jobbet overtid, og aktiviteten var tydeligvis temmelig slitsom. Etter en samtale med en mørkhudet person ble blekingene nemlig vesentlig dårligere til å løse tenkeoppgaver, og det så ut til at problemet økte jo mer ”raseoppmerksom” de hvite var.
Strengt tatt bør vi nordmenn ta i betraktning at slik unødig oppmerksomhet kan i ytterste konsekvens svekke norsk produksjon og verdiskapning.


I det offentlige rom føler jeg og min familie oss ofte som gjenstander for beskuelse. Stakkars deg blikk. Hvordan behandler han henne gransking. Barna ligner da ikke på sin far, hadde hun de fra før?, blikkskifte flere ganger.
Kvalitetsgransking, som en familieklase med bananer i fruktdisken på Rimi. Hvilket land er de importert fra?

Liberalt Laboratorium offentliggjorde i oktober 2007 en rapport som dokumenterer at nordmenn tillegger norske muslimer holdninger de i liten grad har. Nordmenn tror muslimene er langt mer religiøse, fundamentalistiske og negative til det norske samfunnet enn de i virkeligheten er. Befolkningen generelt tror for eksempel at bare 38 prosent av muslimene ønsker mer integrering, mens 93 prosent svarer ja på et slikt spørsmål. Nordmenn tror 62 prosent av muslimene deltar i religiøse seremonier minst en gang i uka, mens det egentlige tallet er 18 prosent. Folk tror nesten halvparten av muslimene vil innføre sharia i Norge, mens bare 14 prosent vil det.

Hva gjør så alle disse fordommene med meg, og gjerne kompleksutløste urettmessig følte fordommer? I min bevissthet ikke så mye. Men jeg tar meg i å være noe innbitt til tider, samt noe forbannet Ja jeg er også fordomsfull mot mennesker jeg betrakter som fordomsfull..
Det er like underlig som når man drømmer at man drømmer.

Hver og en av oss må gå noen runder med våre fordommer.
Vi har alle forutinntatte holdninger og stereotypier. De er nødvendige for at vi skal kunne leve i et samfunn der vi ikke kjenner alle mennesker vi møter. Vi har behov for å sortere og forenkle inntrykk. Problemene oppstår når vi slutter å ta inn informasjon om mennesker vi møter og i stedet handler på autopilot.