tirsdag 27. mars 2012

Det er ingen skam å snu

Av klodens syv milliarder mennesker ønsker 450 barn og deres foreldre å bli boende i verdens rikeste og minst befolkede land. De fleste har bodd her i 3 år og i mange tilfeller langt flere år enn det. De føler tilhørighet, snakker språket, har venner, jobb og skoleplass.
Det har skapt debatt og engasjement, og vi har som dyr flest pisset og markert hvor våre grenser går. Fra en restriktiv asylpolitikk ser vi nå en nådeløs og inhuman politikk som ikke er Norge verdig. Fredspris, - og diplomat nasjonen! Vi ser nå en regjering som har glemt sine ideologiske verdier, en regjering som har mistet seg selv.

Jeg har ventet håpefullt og tålmodig på utvidede argumenter fra de nådeløse.
Grete Faremo har gjentatt i det uendelige: ”det vil være urettferdig mot de lydige som returnerer frivillig, og la de andre få bli”. Jan Bøhler har gjentatt i det uendelige: ”de skyver barna foran seg,” og AP ordfører Ståle Refsties stiller spørsmål om hvor norske disse barna egentlig er? Lukker jeg øynene når jeg hører disse uttalelsene ville jeg trodd de kom fra ytterste høyre fløy. Stigmatiserende, enkle og ovenfra og ned – holdninger, og i grunnen særdeles lite kreativt.

Vi har i årevis sett hva velkjent norsk byråkratisk sendrektighet gjør med mennesker. En sendrektighet som ender opp i familiære traumer. Ikke bare med tanke på retur med også den mentale påkjenningen det er å leve i et tilnærmet vakuum.

Jeg skriver ikke dette gjennom tårevåte øyne. Jeg skriver dette i forbannelse over norsk arroganse og inhumane politikk. En politikk det har gått prestisje i, der enkelthistoriene bak familiene blir glemt. Der konsekvensene for enkeltmennesket blir satt i skyggen. En ”vi” og ”dem” politikk der vi verner om våre verdier som om sult og nød stod på våre dørstokker og banket på!

Med Norges restriktive asylpolitikk kan jeg ikke forstå frykten for asyl flom dersom det blir gjort revers i disse sakene. Selv om vi ikke liker å tro det, så er heller ikke Norge førstevalg for de som må søke seg vekk.

Det er ingen skam og snu – vis hva Norge er verdig!

søndag 15. januar 2012

Det godslige tolerante landet?

Det lille land. Det lille land som klarer å fylles med så mye hverdagsrasisme at mange til stadighet gisper etter luft. Det lille godslige landet hvor det er større skam å kalle noen for rasist enn å faktisk være det. Det lille land som er seg selv nok. Det godslige land der de fleste innvandringskritiske røstene sier lite eller ingenting om hvordan Norge skal være hvis de får det som de vil. Hvordan Norge skal forholde seg til resten av verden, til internasjonale konvensjoner, til solidaritet og medmenneskelighet.

Det lille land hvor vi stadig hører om ansatte innen offentlig sektor som tenker folkegrupper. Innvandrere fra enkelte land som blir vurdert som en homogen gruppe. Det lille land hvor manges rettssikkerhet forsvinner i dypet, alt avhengig av hvor de kommer fra.

Det godslige landet hvor pairløse blir behandlet verre enn dyr i oppdrett.
Dette godmodige landet som er så heldig i å ha patent på god moral og forstand.
Det lille land hvor konformitet og assimilering står med uthevet skrift mens toleranse og respekt for det enkelte individs behov, uavhengig opprinnelse og religion, blir satt i parentes.
Det lille land som verner om sine verdier som om vi hadde opplevd sult og faenskap i et tidligere liv.

søndag 1. januar 2012

Året 2012 er synonymt med at jeg skal bli et langt bedre medmenneske. Da mener jeg på alle livets viktige arenaer! Det er nok ikke mange som tror meg på dette forsettet, men jeg skal herved skriftlig erklære hva jeg mener med å bli et bedre medmenneske.

1) Truser - alle gamle trauste, store, gode og "trygge" truser skal vekk. Da mener jeg langt vekk. Så langt at jeg ikke finner de igjen. Det er vanskelig å forstå for det motsatte kjønn at det er mye støtte og trygghet i en god bestemortruse. Jeg er og blir en tilhenger av at man må brette vekk trusa for å se rumpa og ikke brette ut rumpa for å se trusa! Men jeg skal være et godt medmenneske i heimen og bøyer av for mine tradisjonelle behov.

2) Jobben - hver morgen skal jeg rope høyt til alle mine kollegaer "God morgen! It's a nice and shiny day". Dette uavhengig av hvordan dagsformen og vestlandsværet utarter seg.

3) Trafikken - på bussen skal jeg aldri mer breie meg utover to seter. I stedet skal jeg presse lår og armer sammen og rope til mine medpassasjerer : " Hei kjære medborger, det er god og ledig plass her ved siden av meg". Samtidig smiler jeg og vinker til sjåføren som ser forundret på meg i sidespeilet. Jeg skal også neie og smile til alle som stopper for meg i gangfelt. Si "tusen takk" med tydelige leppe bevegelser slik at bilisten skjønner hvor god jeg er.

4) Naboen - hver gang jeg koker for mange poteter eller baker boller løper jeg over til naboen og deler halparten med han. Dette til tross for han varmer opp bilmotoren i 1 time før han går på jobb, og bikkja hans skiter i vår hage.Nå tenker jeg i stedet at naboer er gode å ha fordi..(kom ikke på noen god årsak på hvorfor - sorry) Med det føles særdeles godt å dele, uansett.

5) Familien - jeg skal aldri kjefte over sure sokker og våte håndklær slengt på badegulvet.I stedet skal jeg rope i ellevill begeistring over hvor renslige alle er, og hvor flinke de er til å skifte til rene klær!

6) Venner - jeg skal skryte uhemmet over deres uoppdragne og snørrete unger. Jeg bedyrer hvor kreativt flinke de er motorisk,og spørre om det er i naturbarnehage de pådrar seg virus?

7) Ukjente - jeg skal gi fem komplimenter til ukjente mennesker hver dag. Når jeg ser en dame med mega stor rumpe og kort jakke med strikk i midjen, skal jeg si " så flott at du tør å vise hva du har"! Ellers blir nok komlimenter som dette hyppig brukt;"du lukter godt", "du ser sprek ut", " du har fin hud", "du har fine store hender", "du har deilig kraftige øyenbryn", "du minner meg om en gresk gud", "sjarmerende tannsten", osv osv.

Dette blir et travelt år. Jeg må legge meg tidlig, slik at jeg er opplagt og positiv til årets første arbeidsdag.
God nyttår folkens! Må hell og lykke være med dere!

lørdag 3. desember 2011

Faceboook, blanke løgner og skitne sannheter?

Ja jeg erkjenner det; Facebook har blitt en del av livet mitt. Ikke en stor del, men en del. Det er noe forenklet deilig med det å liksom være sosial på et vis og samtidig kunne slippe en fis, spise ostepopp og slikke på fingrene, riste på hodet, og banne og steike over teite kommentarer fra Facebookvenner. Det, uten at noen blir fornærmet eller lei seg. Vennskapene er og blir. Trygt og fint på alle måter.

Etter Facebookens gjennombrudd har jeg skjønt at jeg lever et høyst middels liv, kanskje litt middels minus. Føler jeg ikke har så mye å briljere med liksom. Folk er jo særdeles aktive og bereiste. Jenteturer til Praha, New York og Barcelona. Personlig trener, intervalltrening 6 dager i uken, tur til Kilimanjaro, Knausgaard klubb, teater, litteraturforening osv osv . Med all respekt. Jeg derimot, vagger en time i Sørmarka, svetter en time mellom servietter,Ektorp,og duftelys på Ikea, og later som den optimale helgen har vært med besøk hos Birkemo og Dropsen! Kan ikke akkurat si at livet generellt går oppover. Har fortsatt ikke lappen, jobber for staten og sverger til first price produkter på Kiwi. I tillegg er jeg, etter 4 år i bystyret og levekår, nå blitt vara til Madla bydelsutvalg og Kirkelig fellesråd. Med all respekt.

Uansett hva dere måtte mene, jeg har hatt min storhetstid. Min storhetstid i kalde nord på 80-tallet. Tiden da vi var på nett på en helt annen måte. Eller rettere sagt, offline. Spesiellt i helgene. Tiden da livet var bekymringsløst og det store spørsmålet var: "hva skjer til helga"? Jeg har gjort min ungdomsplikt.Stjålet kirsebærvin fra mamsen, klint med fire gutter på en og samme fest, og sovnet med hodet på et skotørkestativ og våknet med ditto fire brente striper på kinnet. Med det var verd det. Festen var verd hver eneste stripe. Kirsebærvinen var verd hver eneste ripe i lakken og klininga var absolutt en styrke mot en ungpikes usikkerhet. Dette kan ingen ta fra meg. Det er ren sannhet som består.

Nok om det. Jeg skulle jo harselere litt om facebook, som jeg har omdøpt til: "blanke løgner og svarte sannheter". Det er mange årsaker til det, men her er noen:
1. De som bedyrer på FB at de er hjemme fra jobb med syke barn, egentlig har tatt seg en 3 dagers!

2. De som skriver "livet leker" egentlig vil terge og plage oss andre som strever med å få hverdagskabalen til å gå opp!

3. De som proklamerer at de igjen er bedt på fest, egentlig bare er invitert til noen super kjipe naboer som man velger i mangel på noe annet!

4. De som skriver: "nå er alt pakket og klart, på vei til hytta med familien", ja de viser egentlig finger'n til oss andre hytteløse, som har mer enn nok med huslån, strømregninger og kommunale avgifter!

5. De som gratulerer alle med dagen, egentlig bare skal sikre en hilsen til seg selv på sin egen bursdag. Det er tross alt en egoistisk tanke bak enhver handling!

Misunnelig. Okei da. Jeg forsøker å skrive det av meg. Det hjelper.
Uansett, love you all.
God førjul. Husk, vær snill og lek pent!

Gry

lørdag 2. april 2011

Hjelp jeg er fri!

Navlestrengen er endelig slitt av. Vemodig,merkelig,litt deilig og sikkert på høy tid! Gutta boys i heimen har begynt å plassere seg selv bort i helgene. Speiderturer, fotballturneringer, overnatting hos venner osv. Ingen organisering fra mors side, de bare ordner opp selv og pigger avgåre. Tiden forandrer seg skremmende raskt,fra "mamma du må være med" til presens: "må vi drasse på mamma"..I et desperat forsøk på å holde på det gamle kastet jeg meg på gulvet klokken 9 i morres og begynte å bygge legohus. Et nydelig legohus med pyramidetak. Det tok sin tid, men jeg fikk dog vist mitt engasjement i barnas lek.Jeg er fø..rti og fortsatt leken som bare det!..

Vel, til tross, så sitter jeg her da, lørdags ettermiddag ,helt alene. Nesten iallefall,kun to katter som titter vantro på meg og skjønner ikke husets stillhet.(Mannen min sitter forøvrig godt isolert på rigg i Nordsjøen denne helgen)
Selv titter jeg vantro på påskeliljene og irriterer meg over hvor gule de faktisk kan bli. Hvem fant forresten opp gulfargen?
Men vi er nå iallefall i heimen, jeg, kattene og påskeliljene. Vi stikker ikke av sånn uten videre, vi er svoren til heimen.

Jeg skjønner at mer "fritid" begynner å bli en realitet i livet mitt. Hva nå? finne frem 3 liters dunken med rødvin? Ringe venninner? Melde meg på kurs? Trene? Rydde? Male?
Det vrimler av kurs i denne byen, så hvorfor ikke. Kanskje et gratis kurs i hjemmekompostering kunne vært noe? Avis annonsen forteller at man kan få 20% reduksjon i renovasjonsgebyret om man hjemmekomposterer i en godkjent isolert beholder og ikke benytter brun dunk! da kunne jeg smykke med et grønt miljøflagg på hustaket, og alle naboene ville kanksje klappe i ellevill begeistring?
Eller jeg kunne meldt meg inn på Alexia, eller var det Elexia treningssenter? da ville alle kroppsnaziene få gratis underholdning samtidig som de forlenger sine leveår.Eller kurs i seiling, meditasjon, gestaltterapi, salsa, språkkurs,golf eller akvarellmaling?
En golfspillende seiler, som danser salsa og maler akvareller!og i tillegg snakker mandarin! Tenk så imponerende! Naboer og venner ville bøye seg i støvet av begeistring. For ei dame på fø..rti!

..Ok pus, jeg kommer. Legohuset trenger en etasje til..

God helg folkens! Glad i dere alle;-)

søndag 20. februar 2011

Grand Prix, varaordfører og wake up calls.

At Høyres varaordføer i Aure klarer å redusere er glad grand prix låt til en farge er så lavpannet at det i grunnen ikke fortejner noen ytterligere kommentarer eller oppmerksomhet. Hennes holdninger er primitive,ignorante og aldeles ikke morsomme slik det visstnok var ment.
Den "lovende" politikeren fra Aure, med 3500 innbyggere, ønsker "norske" innslag med moskuser,samer og isbjørner?.. Dette er da nye Norge for faen!Hvor har denne dama vært de siste 30 årene? Bunner slike uttaleleser i sviktende forståelse av hva som har endret seg? Jeg hadde ikke i min villeste naivitet tenkt at Stella Mwangis låt skulle ende i en diskusjon om etnisitet! Det er absurb i 2011! Men jeg får daglige "wake up calls" og skjønner også at høyres unge håp i Aure nok ikke er alene om slike tanker og holdninger, dessverre.

Vi, "origins", sitter her på hvert vårt høye berg og tror fortsatt at det finnes raser! At dette landet er forbeholdt de mest priviligerte; de som Gud lot bli født inn i velstands og velferds Norge. Vi sitter her på hvert vårt høye berg, polert i den "beste oljå",og ytrer daglig hvem som er godt nok "kvalifisert" til å få bli i dette "perfekte" landet.
Er du porselensfarget og intellektuell har du kanksje større mulighet,med stor fan skare i tillegg, er du sort fagarbeider med mange barn, ja da kan det være du ikke har fullt så mange tilhengere som støtter at du får bli. Er du arbeidsløs og får endel av velferdsgodene stiller du langt bak i køen..Er du papirløs i dette landet er du fratatt alle rettigheter og all verdighet..I dette perfekte landet. Dette solidariske og rettferdige landet..I dette landet der alle har en mening om alt,og besserwisserne er alt annet enn utrydningstruet.

Vel, nå forvillet jeg meg visst litt inn i Norges lite humane asylpolitikk, det var jo egentlig den lovende høyre politikerens utsagn jeg skulle skrive litt om..og hennes parti er jo ikke i regjeringen engang...Uansett, ha en fin fin dag! Å husk, veien ned fra det høye berget er ikke så lang..

fredag 31. desember 2010

Facebook, folk og fe.

Facebook med mer enn 500 millioner aktive brukerer på verdensbasis, og anslåtte 1500000 norske brukere! Tenk at det skulle ta meg tre år for å komme ut av skapet, det vil si publisere meg selv på facebook. Tre år på å oppdage dette unike sosiale nettverket som gjør det så lettvint å holde kontakten og være sosial til alle døgnets tider. Festlig.Livet mitt har blitt like sosialt lettvint som ferdig skivet hvitost! I min første facebook - fase, føltes det som å få hustaket løftet av, privat som jeg er. En slags angst meldte seg. Jeg følte at storebror så meg for hver bevegelse jeg gjorde under dyna!
I følge markedsøkonomen i nabohuset er jeg en typisk etternøler, det vil si verken innovatør eller en såkalt "tidlige adoptere". Jeg tilhører den delen av befolkningen (ca. 30% av oss) som er svært mistenskom til alt nytt, og senest på avtrekkeren. Når jeg endelig har fått fingeren ut er det "nye" allerede erstattet med noe nyere.Festlig.
Siden jeg registrererte meg har jeg ligget nattevåken og forsøkt å huske hva alle mine gamle gode kollegaer heter. Per i dag har jeg bare 80 "venner", og mitt store mareritt er at antallet stopper opp der. Viggo venneløs? Jeg må da klare å passere 150? Kjenner jeg ingen kjendiser? Tor Milde hadde forresten er radio quiz i dag om han kjente til alle vennene sine på facebook.Festlig!
Jeg blir forresten like nedstemt hver gang jeg ser de store (venne)kretsene som mange har. Det meste jeg har sett til nå er 5000 venner registrert på ei ung dame. Å jeg som pustet lettet ut da jeg passerte 50..! Min bedre halvdel har en streve jobb med å berolige meg " kjære deg, det er ikke størrelsen men kvaliteten det kommer ann på". Beklager, men jeg har ingen erfaring med det..

Misunnelig blir jeg også av å lese på facebook. Alle de som bedyrer hvor godt forhold de har til svigers, ekser og ikke minst naboer; "var å spiste verdens beste vafler hos svigefar i går" "feiret jul med begge mine ekser" "skal drikke Irish Cofee med naboen i kveld". For ikke å snakke om all den gode maten folk spiser og får servert hos alle sine venner. Forstår ikke hvordan de klarer å holde seg så godt? Selv er jeg fortsatt med i klubben som bare kan fylle badekaret med 3 dl.vann..

Facebook har dog åpnet øynene mine på både godt og vondt. Det var til og med bekreftet i riksmedia i går at facebook førte til skilsmisse da fruen oppdaget at mannen ikke bare var gift med henne.Festlig.
Det er også utvilsomt at mange sliter med mye forskjellig. Noen har knirkelyder i kjøkkenskapene, noen for mye alger i akvariet, noen problemer med tekniske hjelpemidler etter at mannen har flyttet ut.., noen sliter med takstirrende søvnløse netter i jula, osv. Apropo søvnløshet, jeg for min del ruller over til venstre side og teller rosene på tapeten. Festlig. Men akk og ve hvem har vel roser på tapeten i disse tider. Bokstavelig talt:-)
Godt nytt år folkens! og takk til dere venner som har spurt meg om å være venn på facebook. Jeg er superglad for at jeg er i deres tanker.Jeg kommer aldri til å glemme dere! Selv ikke når jeg har passert 5000...